MAS Infusjoner og elektrolytter

MCQ-oppgaver for master i anestesi.

Hver gang siden oppdateres vil det trekkes ut 10 tilfeldige MCQ-oppgaver fra valgt tema.

Infusjonsterapi og elektrolytter

10 tilfeldige spørsmål

1 / 10

Væsker og elektrolytter

A) Ved hypoalbuminemi vil det sige væske ut i interstitiet slik at det oppstår ødemer.

B) Plasmaproteinene hindrer vann i å forlate karsystemet og er den viktigste faktoren for å opprettholde plasmavolumet.

C) Plasmaproteinene er den viktigste faktoren for fordelingen av vann i ECV (dvs. mellom blodplasmaet og interstitiet).

D) Globulinene spiller en større rolle enn albumin for opprettholdelse av det intravaskulære væskevolumet.

E) Plasmaproteiner passerer vanligvis raskt gjennom cellemembranen.

2 / 10

Væsker og elektrolytter

A) ADH påvirker utskillelsen av Na+.

B) ADH øker vannreabsorbsjonen i nyrenes distale tubuli og samlerør og reduserer med det diuresen.

C) Ved tilførsel av næring kreves en lavere diurese og dermed vanninntak for å utskille alle avfallsstoffer.

D) Den viktigste mekanismen for vannutskillelse i nyrene er ADH (antidiuretisk hormon).

E) Friske nyrer klarer å utskille alle avfallsstoffer i et urinvolum ned til 500 ml/døgn. Pga. fordampningstap er minimum nødvendige vanntilførsel derfor ca. 1200 ml/døgn.

3 / 10

Væsker og elektrolytter

A) Elektrolytter utskilles i hovedsak via nyrene.

B) Nyrene har normalt liten evne til å spare på Na+ ved natriummangel.

C) Ved hyperaldosteronisme vil konsentrasjonen av Na+ i urinen bli høy.

D) Aldosteron vil øke natrium- og vannreabsorpsjonen i distale nyretubuli.

E) Utskillelse av aldosteron stimuleres i hovedsak av hypovolemi via RAAS-systemet, men også av hyponatremi og av hyperkalemi.

4 / 10

Væsker og elektrolytter

A) Ved høy ekstracellulær Na+-konsentrasjon vil vann diffundere inn i cellene.

B) Na+-konsentrasjonen er den desidert viktigste faktoren for osmolaliteten i ECV.

C) Cellemembranen er permeabel for vann.

D) Cellemembranen er permeabel for Na+.

E) Vann vil raskt diffundere til det væskevolumet med størst osmolalitet.

5 / 10

Blodprodukter og transfusjon

A) Blodtyping innen ABO og RhD-systemene tar ca. 15 minutter fra mottatt prøve.

B) Ved bruk av «kriseblod» bør man ikke å prioritere å ta pretransfusjonsprøve før administrering av blodproduktene.

C) En pretransfusjonsprøve er gyldig i 4 døgn (96 timer) + fram til kl. 24.00 siste dag. Etter dette tidspunktet må ny prøve tas.

D) Antistoff-screening tar ca. 30 – 60 minutter etter mottatt prøve. Ved negativ screening kan SAG utleveres umiddelbart, mens ved positiv screening må individuelt forlikt utføres.

E) Ved stor blødning kan alle pasienter motta såkalt «kriseblod» som er erytrocyttkonsentrat fra givere med O RhD neg. Kell(K) neg.

6 / 10

Væsker og elektrolytter

A) Det er relativt stor forskjell mellom elektrolyttkonsentrasjonene i de forskjellige rommene i ECV (plasma og interstitiet).

B) Alle væskerom i ICV or ECV (bortsett fra nyremargen) har samme osmolalitet.

C) Det er molekylstørrelsen og ikke partikkelantallet som bestemmer osmolaliteten.

D) Osmolalitet gir uttrykk for den totale konsentrasjonen av alle oppløste stoffer i en væske til sammen.

E) Na+ er det dominerende ekstracellulære kationet med en ekstracellulær konsentrasjon ca. 14 ganger høyere enn den intracellulære Na+-konsentrasjonen. K+ er det dominerende intracellulære kationet med en konsentrasjon ca. 35 ganger høyere enn den ekstracellulære K+-konsentrasjonen.

7 / 10

Væsker og elektrolytter

A) Av totalt kroppsvann er ca. 2/3 intracellulært og 1/3 ekstracellulært (hvorav 3/4 er i interstitiet og ¼ intravaskulært).

B) Hos spebarn utgjør vann opp mot 75 % av kroppsvekten, hos voksne 50 – 60 %.

C) Intravenøs væskebehandling kalles også parenteral (skjer utenom tarmen).

D) Hos gamle og spesielt overvektige utgjør vann enn større andel av kroppsvekten enn hos yngre, normalvektige personer.

E) Fettvev inneholder mye vann i forhold til muskulatur.

8 / 10

Blodprodukter og transfusjon

A) Pasienter med blodtype B kan motta blod fra givere med blodtype O.

B) Pasienter med blodtype O kan motta alle typer SAG.

C) Givere med blodtype AB kan kun donere blod til pasienter med blodtype AB.

D) Pasienter med blodtype A kan motta blod fra givere med blodtype B.

E) Pasienter med blodtype AB kan få alle typer SAG.

9 / 10

Blodprodukter og transfusjon

A) Plasma kan ikke gis på væskevarmer.

B) Octaplasma skal oppbevares fryst i - 25°C og har da en holdbarhet på 2 år.

C) Octaplasma inneholder alle koagulasjonsfaktorer i aktiverbar form.

D) Hovedindikasjonen for Octaplasma er å erstatte tapte koagulasjonsfaktorer, slik at dannelen av trombin og fibrin vil øke.

E) Octoplasma bør brukes innen 8 timer etter opptining.

10 / 10

Blodprodukter og transfusjon

A) Man bør gi 1 enhet trombocyttkonsentrat per 5 enheter erytrocyttkonsentrat og 5 enheter Octaplasma.

B) Ved svær pågående blødning og behov for massiv transfusjon bør man tilstrebe å oppnå en Hb på 8-10 g/100 ml.

C) Fibrinogenmangel fører til redusert koageldannelse, men svekker ikke koagelenes styrke.

D) Fibrinogen er den endelige koagulasjonsfaktoren, som blir omdannet til fibrin (som danner koagelet). Fibrinogen er den faktoren som det først vil bli mangel på ved svært blodtap.

E) Transfusjon av trombocyttkonsentrat må være fullført innen 4 timer etter at konsentratet er utlevert fra blodbanken.

Your score is

Alle

Tidligere eksamens MCQ

Anestesi generelt

Anestesi til spesielle pasientgrupper

Fysiologi

Syre-Base

Væsker, elektrolytter og infusjonsterapi

Farmakologi

MAS MCQ 23

Ved feil i spørsmål eller svaralternativer så merk gjerne spørsmålet for gjennomgang.

MCQ-oppgaver for master i anestesi.

Infusjonsterapi og elektrolytter

Report a question