MAS Anestesi til spesielle pasientgrupper

MCQ-oppgaver for master i anestesi.

Hver gang siden oppdateres vil det trekkes ut 10 tilfeldige MCQ-oppgaver fra valgt tema.

Anestesi til spesielle pasientgrupper

10 tilfeldige spørsmål fra hele spørsmålbanken

1 / 10

Anestesi ved endokrine lidelser – Binyrebarksvikt

A) F Mb Addison gir et betydelig økt steroidbehov ved stresstilstander som kirurgi. Kan kreve behandling med hydrocortison.

B) Sekundær binyrebarksvikt skyldes redusert sekresjon av ACTH fra hypofysen.

C) Primær binyrebaresvikt er en autoimmun destruksjon av binyrebarken (Mb Addison).

D) Flere menn enn kvinner får Mb Addison.

E) Akutt binyrebarksvikt (Addisons krise) er en livstruende tilstand med dehydrering og sjokk.

2 / 10

Anestesi til lungesyke

A) Spinal/epiduralanestesi er et godt alternativ ved operasjoner i underekstremitetene og ved åpne operasjoner lavt i buken.

B) ETT gir mindre risiko for bronkospasme enn LMA.

C) Flatt leie, sideleie og Trendelenburgs leie vil øke closing capacity og redusere FRC.

D) Stimulering av det sympatiske nervesystemet kan ikke utløse bronkospasme.

E) Lidokain IV (1 - 1,5 mg/kg) kan redusere risikoen for luftveisreaktivitet ved intubasjon/plassering av LMA.

3 / 10

Nevroanestesi

A) Mannitol kan brukes for å redusere cerebrale ødemer.

B) Glukokortikoider er effektive for å redusere ødem ved hodeskader.

C) Moderat hyperventilasjon kan redusere ICP midlertidig.

D) Epileptiske anfall kan øke CBF.

E) Autoregulering opprettholder vanligvis CBF (cerebral blod flow) ved en MAP mellom 60 og 150 mmHg.

4 / 10

Nevroanestesi

A) Autoregulering av CBF (cerebral blod flow) er uavhengig av MAP.

B) Blod utgjør vanligvis 300 – 400 ml av det intrakranielle volumet.

C) Normalt ICP ligger mellom 5 og 15 mmHg.

D) CBF bestemmes hovedsakelig av hjernens metabolske behov.

E) Cerebral perfusion pressure: CPP = MAP – ICP.

5 / 10

Anestesi ved endokrine lidelser – hypotyreose

A) Pasienter med hypotyreose kan ha behov for forlenget oppvåkning og postoperativ overvåking.

B) Hypotyreose påvirker ikke metaboliseringen av anestetika.

C) Struma og vanskelige intubasjonsforhold kan være en problemstilling hos denne pasientgruppen.

6 / 10

Anestesi til lungesyke – Astma

A) Intubasjon kan provosere frem bronkospasme.

B) Antikolinerge midler, som glykopyrronium eller atropin, kan brukes for å tørke ut sekreter og undertrykke vagale respons i øvre luftveier.

C) Et hovedmål under anestesien er å unngå bronkospasme.

D) Ventilasjonsstrategier, som å begrense inspiratoriske trykk og VT samt redusere I:E-forholdet, kan hjelpe til med å unngå airtrapping og auto-PEEP.

E) Desfluran og morfin er gode alternativer til Sevofluran og Fentanyl hos pasienter med astma.

7 / 10

Anestesi til pasienter med sykdommer i respirasjonssystemet

A) Intubering medfører ingen særlig risiko for bronkospasme hos astmapasienter.

B) Air-trapping kan være et problem hos KOLS-pasienter. Tiltak for å redusere air-trapping inkluderer; økt ekspirasjonstid, redusert respirasjonfrekvens, bruk av PEEP, «permissive hypercapnia» og tiltak for å unngå bronkospasme.

C) Preoksygenering bør reduseres til maksimalt 1 minutt med en FiO2 < 0.4 hos pasienter med alvorlig KOLS.

D) Peroperativ bronkospasme manifesterer seg oftest som hvesing, økt luftveistrykk, reduserte ekspiratoriske tidalvolum og svak/treg stigning av EtCO2-kurven.

E) Propofol og esketamin er ikke bronkodilaterende og egner seg derfor dårlig for induksjon av astmapasienter.

8 / 10

Pulmonal hypertensjon

A) Regionalanestesi bør ikke benyttes hos pasienter med pulmonal hypertensjon.

B) Pulmonal hypertensjon er en tilstand med høy motstand i lungekretsløpet.

C) Ved pulmonal hypertensjon bør man ha så lave luftveistrykk som mulig (små tidalvolum og lav PEEP) samtidig som man beholder normal pO2 og pCO2.

D) Overtrykkventilasjon er uproblematisk for pasienter med pulmonal hypertensjon.

E) Ved pulmonal hypertensjon kan man bruke pressor ukritisk.

9 / 10

Anestesi til pasienter med kardiovaskulær sykdom

A) Pasienter med mitralstenose tåler tachykardi og kraftig økt CO relativt godt.

B) Det bør utvises stor forsiktighet ved bruk av spinal- eller epidural anestesi til asymptomatiske aortastenosepasienter.

C) Hjertepasienter i generell anestesi bør ha høyest mulig luftveistrykk for å begrense atelektaser.

D) Pasienter med aortastenose tolerer både bradykardi og tachykardi relativt godt.

E) Fenylefrin og Noradrenalin er mindre oksygenkrevende for myokard enn Efedrin.

10 / 10

Anestesi til pasienter med kardiovaskulær sykdom

A) Ved mitralstenose bør man unngå tachykardi underveis og være restriktiv med væsketilførsel (pga fare for lungeødem).

B) Ved klaffeinsuffisins bør man ha MAP > 80.

C) Ved høyresidig hjertesvikt og pulmonal hypertensjon anbefales Fenylefrin og Noradrenalin fremfor Efedrin og Adrenalin.

D) Ved høyresidig hjertesvikt og pulmonal hypertensjon bør man bruke store tidalvolumer og høy PEEP under innledning.

E) Ved aortastenose bør man unngå tachykardi (> 80/min) og hypotensjon underveis. Ved pressorbehov bør man derfor bruke Fenylefrin, evt Noradrenalin.

Your score is

Alle

Tidligere eksamens MCQ

Anestesi generelt

Anestesi til spesielle pasientgrupper

Fysiologi

Syre-Base

Væsker, elektrolytter og infusjonsterapi

Farmakologi

MAS MCQ 23

Ved feil i spørsmål eller svaralternativer så merk gjerne spørsmålet for gjennomgang.

MCQ-oppgaver for master i anestesi.

Anestesi til spesielle pasientgrupper

Report a question